Første søndag i advent var vi på den norske skolen på adventsgudstjeneste. Julestemningen var på topp da vi sang julesanger og julekakene ble servert.
Hjemme i Kasarani luktet det nyslått gress. Sola varmet og ingenting minnet om advent. Bortsett fra julestjerna i toppen av myggnettingen (Tusen takk, tante Ragnhild og onkel Håkon:), en adventstake og julekrybba som står litt malplassert på nattbordet sammen med en del annet rot..
Hjemme i Kasarani luktet det nyslått gress. Sola varmet og ingenting minnet om advent. Bortsett fra julestjerna i toppen av myggnettingen (Tusen takk, tante Ragnhild og onkel Håkon:), en adventstake og julekrybba som står litt malplassert på nattbordet sammen med en del annet rot..
Jula skal feires ved kysten. I Mombasa!! Derfor startet jeg på malariatabletter samme søndag. Lariam. Og siden har jeg ligget i senga med en hau av bivirkninger. Svimmel, dårlig mage og rare drømmer. En pakke med knekkebrød og brunost fra Norge kom i rette øyeblikk, og har hjulpet på matlyst og humør.
Foto: Ragnhild E. O.
Det finnes lite positivt med å være syk, bortsett fra at det kunne vært verre. Jeg har ligget strak ut, kikket i taket og hørt på favoritt julesangene mine i vell en uke nå. Julestemningen har uteblitt, men jeg har fått masse tid til å tenke..
Alle sangene handler om håp og glede.
I Mathare bor familier i skur som er mindre enn soverommet mitt. Jeg har undret meg over hva som gir menneskene i slummen lyst til å leve. Svaret jeg har fått er relasjoner.
Familien min. Vennene mine.
Foto: Miriam C. L.Det er kanskje ikke så viktig at det ikke blir snø, pinnekjøtt eller pakker under juletreet i år. Men jeg skulle ønske at mamma, pappa, broderen og hunden ikke var så langt borte. Samtidig føler jeg meg så heldig som har så mye godt å komme hjem til..
