Linda skriver i bloggen sin

Hvert år arrangerer ’Laget’ her i Brasil – ABUB en leir for studenter over hele landet som varer i tre uker. IPL står for ’Institututo de Preparacao de Lideres’ – og er en ledertreningscamp som deltakerne bare kan delta på en gang i livet.(Hvis du har vært på IPL en gang kan du eventuelt bare komme tilbake som leder) Det er en veldig spesiell og intensiv leir, med fire dager praksis hvor deltakerne skal arbeide i kirker, barnehager, slumområder og så videre.
IPL 2010 gikk av staben 10. Januar, og holdes i Campinas, en by litt utenfor Sao Paulo. Hvert år er de norske utvekslingsstudentene gjennom Laget med som deltakere, og dette året har det vært vår tur. Nå har vi allerede vært her snart en uke, og begynner å komme inn i rytmen.
Jeg hadde for min del ikke de helt store forventningene, siden jeg hadde hørt at det var en veldig hard leir med fullt program og bare portugisisk. Sant nok – det er fullt program og bare portugisisk. Men disse første dagene har likevel vært helt fantastiske, og jeg har blitt kjent med mange nye mennesker. Dette er virkelig også et kurs hvor man lærer å kjenne seg selv bedre og reflekterer over livet. Hver dag har program fra 8.00 – 22.00 (!) men med gode pauser og måltider, og her er det også innlagt tid til å bare være alene, be og være stille. Programmet gjennom dagen består av bl.a. valgfrie seminarer, forberedelser til praksisoppholdet, temamøter, sang/musikk(vi har allerede lært vekk ”Makten og æren”) og bibelstudiegrupper.
Jeg føler også at portugisisken min bare går framover, og kan nå sitte og skjønne alt som blir sagt gjennom et helt seminar(Selv om det spørs veldig på hvem som taler..). Det er også veldig lærerikt å få snakke med så mange forskjellige personer med forskjellige dialekter, da får man nye ord hele tiden. Brasilianerne er utrolig tålmodige og oppmuntrende når det kommer til oss utlendinger som skal lære språket deres(Vi har nok litt å lære av dette i Norge....).
De to første dagene var det seminar med brasilianerne som bodde i Norge i fjor gjennom Hald, Bruno og Karen. Jeg fikk litt mer perspektiv på norsk kultur gjennom deres erfaringer – veldig interessant!
Men det har også vært utfordrende til tider, mest når vi sitter i grupper på 5-6 stykker og har bibelstudie, og praten går fram og tilbake med slang og vanskelige ord. Nå har vi også blitt delt inn i grupper for å ha fire dager praksis forskjellige steder, min gruppe skal jobbe med fattige tenåringer i en kirke her i Campinas. Jeg har allerede lovet å lære bort litt norske sanger, så det kan jo bli spennende.

Jeg bor på rom med tre andre brasilianske jenter, en fra Bahia og to fra Rio de Janeiro. Det har blitt lange kvelder med prating (og trøtte morgener) nå den første uka. Får se hvor lenge vi holder ut! Jeg har også fått sett litt mer av hvor pertentlige brasilianske jenter kan være, blant annet da jentene på rommet spurte meg om jeg hadde med strykejern til klærne - for det hadde de glemt. Men jeg merker at det egentlig ikke gjør meg noenting å være hun som bare dusjer en gang hver dag, ikke pusser tennene etter hvert måltid og som har krøllet alle klærne ned i sekken. Norsk i hjertet!

Etter IPL går ferden videre til floreanopolis den 31. Januar for å møte Agnar, lærer på Hald, og Hilde og Magnus for Infield. Jeg gleder meg!

Brasil, te amo!